Uke to, problem nummer to. Bankkortet mitt virker ikke og jeg tror det er magnetstripen som har gått i stykker. Kortet har nok vært ødelagt en stund for jeg hadde nemlig problemer i Canada i høst. Men da jeg nevnte dette i banken før jeg dro sa de at hvis kortet fungerte i Norge ville det også fungere i utlandet. Jeg synes bankmannen burde ha tenkt på at USA ligger etter i kortverdenen (ja, tenk! Norge ligger foran!). De har ikke begynt å bruke chips her ennå, og altså er det vanskelig å bruke det kortet. Jeg har brukt kredittkortet hver gang det har vært mulig, men nå har jeg nådd grensen. Så i går da jeg skulle hjem fra jobb hadde jeg verken kontanter eller kort til å kjøpte metrobillett! Løsningen ble å gå tilbake til IPI-kontorene for å se om noen kunne hjelpe meg der, og det var det heldigvis. Camilla ble redningen. Jeg overfører penger til hennes konto og hun tar ut for meg..
Jeg var sliten og trett da hjem kom hjem, og lurte på hvordan jeg skulle klare å unngå å sovne før klokken 8. Heldigvis kom Chris, min roommate, for å prate. Han var i Las Vegas i helgen og hadde mye å fortelle. Han hadde blitt invitert av sin rike milliardærvenn til en spontan-weekend i Las Vegas i bursdaggave med fly i første klasse og egen luksussuite i bursdaggave. Ja, det hadde nettopp vært bursdagen hans, så vi satt oss ned med Oreo-bursdagkake og pratet resten av kvelden. Chris og Amelie, den ande roommate’n, er pratsomme og trivelige mennesker som jeg har morsomme og interessante samtaler med. Det er koselig å bo med dem.
I dag ble jeg bedt med på lunsj av to av mine kollegaer på 3 Dag. Vi traff tre fra CCUN, og sammen gikk vi til en restaurant og spiste. Det var veldig hyggelig! En av dem er spanjol og vi pratet om langrenn, noe han liker veldig godt:)
Alle fem er tidligere eller nåværende graduates fra Columbia. Heldigvis er jeg en del yngre enn dem, ellers hadde jeg virkelig følt at jeg henger etter! Ettersom de andre har noen års forsprang kan det jo ikke forventes at jeg har gjort like mye som dem. Da samtalen gikk over i graduate school, anbefalte de meg Columbia hvis jeg er interessert i international affairs. De tipset også om forskjellige scholarships. Vi får se hva som skjer etter hvert.
Da jeg dro hjem i ettermiddag kjøpte jeg månedskort. Det var litt vanskelig å finne frem til riktig billett på maskinen, men jeg fikk heldigvis hjelp. Jeg spurte han som sto foran meg i køen, og han sa ”let’s go through it together”, og så trykket han meg fram til riktig billettsbestilling. Hyggelig. Da jeg skulle betale begynte jeg å kløne skikkelige. Jeg bar på en pizza-boks, så jeg hadde bare én hånd til å dytte in sedlene. Også er det så irriterende at maskinen kun vil ha sedlene med ’riktig’ side opp, men jeg vet jo ikke alltid hvilken det er! Heldigvis var det en hyggelig gutt bak meg i køen som ba meg om å få holde pizza-esken min så jeg fikk betalt. To av New Yorks beryktede hyggelige mennesker i én og samme metro-kø :)
Ag
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar