Det er trist å ikke kunne være hjemme og ta del i det flotte fellesskapet. Jeg er vitne til det på avstand, og jeg er veldig rørt av det hele. Jeg må ærlig innrømme at jeg har brukt mye tid denne uken til å lese nettavisene. Jeg har kontinuerlig sjekket innom de forskjellige nettavisene. De har vært veldig hyggelige på jobb. De har kondolert og tilbudt meg å ta fri fra jobb hvis jeg følte det var nødvendig. Jeg syntes det var bedre å komme meg på jobb i håp om å kunne tenke på noe annet. Lillebror og jeg dro på kino flere ganger i helgen som var, både for å bli distrahert og for å slippe unna varmen. Det var uutholdelig varmt i slutten av forrige uke.
På søndag dro jeg til Sjømannskirken sammen med jenta jeg bor med. Det var en trist, men fin gudstjeneste. Det var bra å ha et norsk samlingssted å gå til. Det ble servert vafler etter gudstjenesten :)
Utenfor sjømannskirken, flagg på halv stang og blomster. |
Jeg håper alle har det så godt som det er mulig å ha det,
Agnes