Briefing og roommates

På onsdag spiste jeg en hyggelig lunsj med sjefene mine, de jeg rapporterer til. Vi diskuterte ’monthly briefing’ – en oppdateringsmail som skal sendes ut til alle medlemmene og donorene. Gjett hvem som skal skrive denne – jo, det er meg! Jeg skal skrive briefingen som alle skal få. Utenriksministere og FN-ambassadører skal lese denne. Jah, det føles bra å gjøre noe viktig. Det er også veldig fint at jeg har fått en arbeidsoppgave som er utfordrende, men ikke uoverkommelig. Dagene flyr av gårde fordi det var så engasjerende å jobbe med. Det er nytt at IPI gjør dette, og vi begynner med det fordi det norske utenriksdepartementet har bedt om det. Norge er IPI-donor, for de som ikke vet det.

Jeg har tilbrakt en del tid med rom-kammeratene mine, de er morsomme å være sammen med! Chris og Amelie tilbød meg å flytte inn her for resten av tiden min i New York. Jeg tar det som et tegn på at de liker meg :) I går, lørdag, ble Amelie, Chris og Caterina (Chris’ kjæreste) med meg til Central Park. Jeg hadde planlagt å dra til Jacqueline Kennedy Onassis Reservoir, anbefalt av min sjef François, så vi gikk runden rundt den store dammen. Det var mange joggere og turister som gikk rundt (counter clockwise!) og til tider var det veldig trangt. I en av de trange stundene gikk jeg til side fordi jeg la merke til en jogger som kom bak oss. I det han passerte tok han meg på skulderen, og jeg tenkte at det var for å si takk for at jeg lot ham slippe forbi. Men han så så veldig på meg, så jeg tittet opp og sannelig var det ikke en av mine kollegaer! Tenk at jeg skulle treffe på et av de få menneskene jeg kjenner i en by med 8,5 millioner mennesker!

I dag fikk jeg Chris og Amelie til å bli med på en jewelry exhibition på Cooper-Hewitt National Design Museums Smykkeutstilling ‘Set in Style’ viste smykkene til franske Van Cleef & Arpels, som blant annet har blitt båret av Grace Kelly og Elizabeth Taylor. Utstillingen var veldig bra. Det er vel de færreste av smykkene jeg faktisk ville brukt, men jeg ser heller på de som kunstverk. Små, glitrende kunstverk :) Vi har også vært på shopping denne helgen. Romkammeratene har vanligvis et lavt aktivitetsnivå i helgene, men jeg har dratt dem med på ting denne helgen hehe. Det er hyggelig at jeg har fått venner allerede!

cheers

Kort om kort, chips and Oreos

Uke to, problem nummer to. Bankkortet mitt virker ikke og jeg tror det er magnetstripen som har gått i stykker. Kortet har nok vært ødelagt en stund for jeg hadde nemlig problemer i Canada i høst. Men da jeg nevnte dette i banken før jeg dro sa de at hvis kortet fungerte i Norge ville det også fungere i utlandet. Jeg synes bankmannen burde ha tenkt på at USA ligger etter i kortverdenen (ja, tenk! Norge ligger foran!). De har ikke begynt å bruke chips her ennå, og altså er det vanskelig å bruke det kortet. Jeg har brukt kredittkortet hver gang det har vært mulig, men nå har jeg nådd grensen. Så i går da jeg skulle hjem fra jobb hadde jeg verken kontanter eller kort til å kjøpte metrobillett! Løsningen ble å gå tilbake til IPI-kontorene for å se om noen kunne hjelpe meg der, og det var det heldigvis. Camilla ble redningen. Jeg overfører penger til hennes konto og hun tar ut for meg..

Jeg var sliten og trett da hjem kom hjem, og lurte på hvordan jeg skulle klare å unngå å sovne før klokken 8. Heldigvis kom Chris, min roommate, for å prate. Han var i Las Vegas i helgen og hadde mye å fortelle. Han hadde blitt invitert av sin rike milliardærvenn til en spontan-weekend i Las Vegas i bursdaggave med fly i første klasse og egen luksussuite i bursdaggave. Ja, det hadde nettopp vært bursdagen hans, så vi satt oss ned med Oreo-bursdagkake og pratet resten av kvelden. Chris og Amelie, den ande roommate’n, er pratsomme og trivelige mennesker som jeg har morsomme og interessante samtaler med. Det er koselig å bo med dem.

I dag ble jeg bedt med på lunsj av to av mine kollegaer på 3 Dag. Vi traff tre fra CCUN, og sammen gikk vi til en restaurant og spiste. Det var veldig hyggelig! En av dem er spanjol og vi pratet om langrenn, noe han liker veldig godt:)

Alle fem er tidligere eller nåværende graduates fra Columbia. Heldigvis er jeg en del yngre enn dem, ellers hadde jeg virkelig følt at jeg henger etter! Ettersom de andre har noen års forsprang kan det jo ikke forventes at jeg har gjort like mye som dem. Da samtalen gikk over i graduate school, anbefalte de meg Columbia hvis jeg er interessert i international affairs. De tipset også om forskjellige scholarships. Vi får se hva som skjer etter hvert.

Da jeg dro hjem i ettermiddag kjøpte jeg månedskort. Det var litt vanskelig å finne frem til riktig billett på maskinen, men jeg fikk heldigvis hjelp. Jeg spurte han som sto foran meg i køen, og han sa ”let’s go through it together”, og så trykket han meg fram til riktig billettsbestilling. Hyggelig. Da jeg skulle betale begynte jeg å kløne skikkelige. Jeg bar på en pizza-boks, så jeg hadde bare én hånd til å dytte in sedlene. Også er det så irriterende at maskinen kun vil ha sedlene med ’riktig’ side opp, men jeg vet jo ikke alltid hvilken det er! Heldigvis var det en hyggelig gutt bak meg i køen som ba meg om å få holde pizza-esken min så jeg fikk betalt. To av New Yorks beryktede hyggelige mennesker i én og samme metro-kø :)

Ag

Agnes i eventyrland

Nå har jeg vært i New York én uke, og lørdag var første fridag. Dagen begynte tidligere enn jeg egentlig hadde planlagt. Jeg var ute av huset før klokken var åtte. Planen var å skype med mamma og pappa på rommet jeg leier, men internett-forbindelsen der er så dårlig at jeg måtte ty til Starbucks et par blocks ned. Etter en hyggelig prat og frokost, var jeg klar for å utforske byen. Med mac’en i sekken dro jeg av gårde nedover Manhattan. Solen strålte og det var ganske varmt, spesielt med tung sekk på ryggen. Jeg passerte tre norske følger på veien nedover.

Jeg gikk innom bokhandleren Barnes & Noble på Fifth Avenue og kjøpte meg en bok. Jeg kjøpte ’Alica in Wonderland’ som jeg vet er en barnebok, men jeg har aldri lest den og jeg har lenge hatt lyst. Etter å ha gått rundt i gatene og vært innom et par klesbutikker, gikk jeg til Central Park. Jeg hadde kjøpt med meg lunsj, og satt meg for å spise og for å lese i den nye boken. Tilfeldigvis endte jeg opp ved den lille dammen der de har modellbåter, på en gressplen som pussig nok heter ’Alice in Wonderland’. Det er en Alice-statue der også. Et populært sted for barna!

I dag, søndag, gjorde jeg litt av det samme som dagen før. Jeg tuslet ned Park -, Madison - og Fifth Avenue. Det er greit å utforske Upper East Side nå som det er utgangspunktet mitt. Jeg gikk innom Barnes & Noble igjen for å kjøpe fint og praktisk handlenett jeg hadde sett dagen før. Det er laget av tykk, off-white bomull med skinnhanker. Jeg hadde med meg så mye i vesken i dag, så det var fint med litt avlastning. Både lørdag og søndag gikk jeg fra 100 street, ned til ca 50th street og tilbake igjen. Jeg gikk heller ikke straka vägen, så det ble et stykke! All gåingen veier opp for all spisingen, som Kirsti så fint beroliget meg med. Det er så mange fristelser her, og når prisene er så fine blir det fort til at jeg kjøper noe godt til kaffen. Ja, ja.

Det er rart å gå rundt i New York. Jeg har aldri vært her før, men jeg ser stadig vekk bygninger eller steder jeg kjenner igjen. For eksempel, jeg kjente igjen Tiffany med en gang jeg tilfeldigvis passerte det, og så tydelig for meg Audrey Hepburns rollefigur Holly Golightly stå foran vinduet med kaffe i ene hånden og et bakverk i andre. Da jeg hadde min første lunsjpause kikket jeg opp, og så Chrysler-bygningen. Jeg kunne lett se for meg de ørne-liknende ornamentene bli levende, akkurat som i Ghostbusters.

Dette er vel en typisk opplevelse – vi kjenner jo alle New York fra film! Det er som å være i en verden som både er realistisk og fiktiv.

cheers

PS: jeg har ikke kamera, men det har jeg tenkt å kjøpe. Bilder kommer etter hvert.

♪ Start spreading the news / I’m leaving today! / I want to be a part of it: New York! New York!

Før jeg dro til New York tenkte jeg på Frank Sinatras sang der han synger ”If I can make it here, I’ll make it anywhere”. Det virket som den ultimale utfordring; å bo og jobbe i New York alene. Jeg hadde både ordnet meg jobb og bolig, trodde jeg. Det viste seg at leiligheten var en bløff! Heldigvis har banken min klart å ordne slik at pengene jeg overførte som depositum ikke har blitt trukket fra kontoen min. Hell i uhellet altså. Planen var at jeg skulle flytte inn i leiligheten onsdag 15. Fram til da fikk jeg bo hos en norsk kollega. Dessverre kunne jeg ikke forlenge oppholdet hos henne for hun skulle få besøk. Dermed ble det press på å finne nytt sted asap! Jeg fant et rom på craigslist, ikke akkurat ideell måte å finne et sted på. Etter en hel dag med research endte jeg opp med et funn. Min norske kollega og jeg dro av gårde etter jobb på onsdag for å inspisere stedet og menneskene. Ettersom jeg måtte finne et sted på dagen tok jeg det. Det er et rom i tredje etasje på 100th street mellom 3rd og Lexington Avenue. Det er øvre upper east side. For å være helt ærlig var jeg ganske ukomfortabel i begynnelsen! Det har heldigvis blitt litt bedre nå etter to netter. Det er koseligere bare noen blocks lenger ned. Ja, ja. Jeg skal maks bo her ut måneden.

Som dere ser heter bloggen Epleslang. Jeg tenkte navnet skulle henvise til at jeg på en måte er her og ’stjeler’ en liten del av byen. Men jeg glemte helt risikofaktoren ved å være på epleslang. Det er kanskje noe jeg må akseptere altså, at det skal være litt skummelt rett og slett. Jeg nevnte for en trivelig kollega at jeg synes det var litt overwhelming, og hans respons var: ”overwhelming? Really?” i en ironisk og munter tone. Da innså jeg at det var naivt å tro at jeg kom til å passe inn i storbyen New York uten noen som helst problem/motgang/utfordring!

Det er fredag ettermiddag og jeg har avsluttet min første uke på jobb her i New York. Jeg jobber på International Peace Institute (www.ipinst.org ). IPI har kontorer rett ved FNs hovedkvarter. Stas! Når jeg kommer gående ned 44th street er det norske flagget rett frem og det er trivelig å se :) Denne uken har jeg sittet i kontorene på 44th street på 1st avenue, neste uke flytter jeg fordi det kommer en hel gjeng med ’African fellows’ som skal sitte der. Da flytter jeg til 3Dag – kontorene på Hammarskjöld Plaza. Jeg har vært der et par ganger. De er veldig hyggelige der også. De IPI-ansatte er en liten gjeng med smarte, vennlige og velkledde mennesker. Jeg trives. Jeg har fått tre nøkkelkort og jobb-mail der jeg stadig vekk får ”nyttig” informasjon om hvem som jobber hjemmefra, hvem som kommer og går tidlig, og hvem som blir borte resten av uken for å dra i bryllup i Chicago. I tillegg får jeg  invitasjon til alle de spennende eventsene IPI arrangerer. Jeg skal delta på så mange events som mulig! For et privilegium!

I morgen er planen å utforske Central Park – hvis været er ok. Det har regnet i dag, thunder storm. Hvis ikke været er greit kanskje jeg sjekker ut Museum of the City of New York. I’ll keep you posted.

Håper alt star bra til hjemme! Tusen takk til støttepanelet hjemme, dere er uvurderlige!

cheers,

Agnes