Agnes i eventyrland

Nå har jeg vært i New York én uke, og lørdag var første fridag. Dagen begynte tidligere enn jeg egentlig hadde planlagt. Jeg var ute av huset før klokken var åtte. Planen var å skype med mamma og pappa på rommet jeg leier, men internett-forbindelsen der er så dårlig at jeg måtte ty til Starbucks et par blocks ned. Etter en hyggelig prat og frokost, var jeg klar for å utforske byen. Med mac’en i sekken dro jeg av gårde nedover Manhattan. Solen strålte og det var ganske varmt, spesielt med tung sekk på ryggen. Jeg passerte tre norske følger på veien nedover.

Jeg gikk innom bokhandleren Barnes & Noble på Fifth Avenue og kjøpte meg en bok. Jeg kjøpte ’Alica in Wonderland’ som jeg vet er en barnebok, men jeg har aldri lest den og jeg har lenge hatt lyst. Etter å ha gått rundt i gatene og vært innom et par klesbutikker, gikk jeg til Central Park. Jeg hadde kjøpt med meg lunsj, og satt meg for å spise og for å lese i den nye boken. Tilfeldigvis endte jeg opp ved den lille dammen der de har modellbåter, på en gressplen som pussig nok heter ’Alice in Wonderland’. Det er en Alice-statue der også. Et populært sted for barna!

I dag, søndag, gjorde jeg litt av det samme som dagen før. Jeg tuslet ned Park -, Madison - og Fifth Avenue. Det er greit å utforske Upper East Side nå som det er utgangspunktet mitt. Jeg gikk innom Barnes & Noble igjen for å kjøpe fint og praktisk handlenett jeg hadde sett dagen før. Det er laget av tykk, off-white bomull med skinnhanker. Jeg hadde med meg så mye i vesken i dag, så det var fint med litt avlastning. Både lørdag og søndag gikk jeg fra 100 street, ned til ca 50th street og tilbake igjen. Jeg gikk heller ikke straka vägen, så det ble et stykke! All gåingen veier opp for all spisingen, som Kirsti så fint beroliget meg med. Det er så mange fristelser her, og når prisene er så fine blir det fort til at jeg kjøper noe godt til kaffen. Ja, ja.

Det er rart å gå rundt i New York. Jeg har aldri vært her før, men jeg ser stadig vekk bygninger eller steder jeg kjenner igjen. For eksempel, jeg kjente igjen Tiffany med en gang jeg tilfeldigvis passerte det, og så tydelig for meg Audrey Hepburns rollefigur Holly Golightly stå foran vinduet med kaffe i ene hånden og et bakverk i andre. Da jeg hadde min første lunsjpause kikket jeg opp, og så Chrysler-bygningen. Jeg kunne lett se for meg de ørne-liknende ornamentene bli levende, akkurat som i Ghostbusters.

Dette er vel en typisk opplevelse – vi kjenner jo alle New York fra film! Det er som å være i en verden som både er realistisk og fiktiv.

cheers

PS: jeg har ikke kamera, men det har jeg tenkt å kjøpe. Bilder kommer etter hvert.